Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa

I følge tavlen,
var det dette treet
som Sakkeus klatret 
opp i - og ned fra -
da han ble funnet og
vunnet av Herren.
Kanskje kjenner du
de to som står der?
Den ene fra Kristiansand,
den andre fra Kvinesdal.

Foto:TMG

Lukas 19, 1-10

La dem se Jesus,
Herrens Frelse!

Sakkeus var en rik mann. Han levde i den velkjente byen Jeriko, en blomstrende, livlig by på Jordansletta, bare få timers gange fra Jerusalem. Sakkeus var sjef for skatteoppkreverne. Men til tross for sin velstand, var han ingen lykkelig mann. Det var noe som manglet i livet og i hjertet hans. Noe han ikke kunne forklare.

Selv om navnet hans betyr den rettferdige, den reine, var han fullstendig klar over at hans oppførsel og moral på ingen måte svarte til navnet. Som skatteoppkrever pleide han å putte litt i egen lomme av det han hadde samlet. Ingen ville gjøre en slik jobb uten å ta litt ekstra, mente han.

Men han hadde problemer, denne Sakkeus. Som skatteoppkrever tjente han den romerske okkupanten. Denne onde fiende som undertrykte Israel og jødene. Det var ingen lett oppgave å hente penger fra egne landsmenn for å berike okkupanten og seg selv. 

Jo da, han var, og ble sett på - som en forræder, en quisling. Han var hatet og avskydd av sine egne. Egentlig var han en svært ensom fyr. Han hadde gravd seg dypt ned i elendigheten. Nå skjønte han ikke hvordan han skulle komme ut av den igjen. For hvilke alternativer hadde han vel? Alle broer syntes å være brent.

Sakkeus var liten av vekst. En talende karakteristikk. Hans ytre var dypest sett selve speilbilde av hans indre.

Så skjedde det noe der i Jeriko, i Palmestaden som byen også ble kalt. En velkjent og meget omdiskutert person var på vei til inn i den: Jesus fra Nasaret. Litt av en begivenhet! Større enn det noen ante den gang. Men et ledd i den timeplanen som er regissert ovenfra! For nå skulle en ny erobring finne sted, nye murer skulle falle i denne eldgamle byen. Her var det at murene hadde falt for Den levende Guds hær under Josvas ledelse. Nå var Herren her igjen, Yeshua, Herrens frelse , klar til å demonstrere den samme guddommelige makt som før. For hans vilje må jo alle - fiender til jorden falle!

Sakkeus hadde hørt om ham. Nå ville han gjerne selv se ham, sånn ansikt til ansikt. Derfor dro han ut i folkevrimmelen der i gata, sulten i hjertet etter å få et glimt av denne forunderlige nasareer.
Men han klarte bare ikke å få øye på ham!
Hvorfor?
På grunn av den mengden som hadde samlet seg rundt Jesus!
Hovedpersonen var nemlig fullstendig skjult i og bak den folkemengden som fulgte med ham! Sakkeus speidet og speidet. Men han så bare alle de andre. Det store, begeistrede og stolte selskapet som omkranset Mesteren. Hvilken tragedie! Det var jo ikke disiplene og folkene rundt Jesus han var interessert i. Det var Ham selv, denne lovpriste, underlige og omstridte rabbineren Yeshua, Herrens frelse.

Da var det at Sakkeus kom på ideen om å klatre opp i fikentreet som stod like ved. Vel, vel, vanligvis er det bare ungene som klatrer i trær. Han visste det. Og han visste også at folk nok lo av ham mens han strevde seg oppover. Høyere og høyere. Men han hadde ingen ting å tape. Han måtte bare få se denne Jesus!

Så plutselig var mengden like under ham! Det summet i stemmer, rop, sang og skrik. Sakkeus holdt pusten. Hjertet hamret. Han stirret ned i folkemassen som likesom bølget fram under ham. Men med ett skjedde det noe. Stans. Stillhet. Folk kikket rådville rundt seg. Mannen midt i mylderet, Mesteren selv, ham de også kalte Davids sønn, hadde nemlig stanset helt opp. Nå løftet han hodet og så - oppover. Like opp mot Sakkeus. Hans søkende øyne møtte øynene fra ham som satt i treet. Og midt i stillheten, som en mektig susen etter en heftig storm, lød kallet og kommandoen: Sakkeus, skynd deg og stig ned! For i dag må jeg bli i ditt hus!

Mye raste nok i hodet til Sakkeus akkurat da. Selv om han ikke hadde sett Jesus, så hadde Jesus sett ham! Ja, han hadde endog kjent navnet hans! Hvordan kunne dette ha seg? Hvordan visste han at han hadde hus til rådighet? Og hvorfor ville han ha husvære akkurat hos ham? Bare Herren vet hva som foregikk i Sakkeus sitt hjerte akkurat da!

La oss så bruke - eller anvende - denne bemerkelsesverdige beretningen.

For det første så priser vi Gud fordi Han demonstrerer for oss hvordan Han av to grunner vet om og søker etter oss: For å frelse oss og for å bo i oss. Nøyaktig slik Han inviterer den lokale forsamling og den enkelte i Åpenbaringen 3,20: Se, jeg står for døra og banker, om noen hører min røst og åpner døra, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.

For det annet ser vi hvordan Mesteren forandrer hjertet og livsførselen til den person han frelser og tar bolig i. Fra nå av var det en annen sjef for skatteoppkreverne der i Jeriko.

For det tredje er det også en viktig lekse å lære av denne beretningen. I verden i dag finnes det mange "Sakkeuser". Så mange "små" som lengter etter å se og møte Guds frelse i Jesus Messias. De retter blikket mot oss, vi som sier vi er Hans vitner, Hans venner, Hans troende. Og hva ser de? Med skam å melde: Ofte ser de bare en flokk med "store" høye kvinner og menn som skjuler og skygger for Frelseren. De ser stoltheten vår. Egenrettferdigheten. Våre "prestedrakter". Våre titler. Våre dømmende øyne og harde ord. Vår fordømmende pekefinger. Våre tradisjoner. Våre læresetninger. Våre bygninger. Våre aktiviteter.

Men hvor er Han? Han de virkelig trenger å få se? Er de virkelig i stand til å skimte Ham midt i det "mylder" vi skaper rundt Ham? Får de se Hans sanne ansikt. Hans natur. Hans vilje. Hans åpne frelserfavn. Hans sår. Hans hjerte. Hans kjærlighet. Hans makt. Hans søkende blikk.

Så altfor ofte har det lyktes motstandsalliansen vår: Satan, verden og vår egen natur å sette Jeget og Selvet i sentrum for den "kristelige" virksomheten vår. I stedet for å løfte Jesus opp og fram - slik at alle "Sakkeuser" får et ansikt til ansikt, et hjerte til hjerte-møte med Ham som vil at ALLE mennesker skal bli frelst og komme til Sannhets erkjennelse.

Må Gud hjelpe oss til å vokse i troen slik Johannes døperen gjorde det. Han skal vokse, jeg skal avta, sa han. Han brukte pekefingen som veiviser. Og hadde ett prekentema: Se der - Guds lam som verdens synd.

Derfor, kjære medtjener for Herren. La oss søke å bringe Herren Jesus inn i by og bygd der vi bor. Det finnes mange "Sakkeuser" der. De venter og lengter etter et møte med Jesus. Du er hans føtter, armer, hjerte og munn. Kan du ikke gå selv, kan du hjelpe andre til å gå. Våre Hjerte Til Hjerte-medarbeidere i India trenger både forbønn og økonomisk hjelp til å bringe Jesus ut til "Sakkeusene". Velkommen er du til å gjøre "det lille du kan der hvor Gud har deg satt".
Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2 Kor. 5. 20-21.

Tilbake til:

en del av

Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Giro: 2850.13.10389
Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27.

Trygghet for ditt bidrag