Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Når jeg kommer til Ruth – må jeg tenke på sangen vi sang, i hvert fall før i tida:

Jeg vil likne Daniel – og jeg vil likne Ruth,
for Daniel var modig han
og Ruth hun var så god og sann!

I følge The Companion Bible betyr navnet Ruth beauty, skjønnhet.  Og i den gamle Bibelordboka mi står det at navnet også betyr tilfreds. Granskerne sier at ordet er avledet av kvinnelig venn - og antyder at det dermed står for begrepet vennlig. En god egenskap hos et menneske. Ruth, et vennlig menneske.

Allerede her ser vi en talende karakteristikk av et menneske. Særlig hvis vi ser henne med Guds øyne. Herren ser den vennlige skjønnheten i  mennesket. Det har han alltid gjort.  Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn, står det i  Ord 8:31. Og i Sal 45:10 -12 skildres og hylles datteren, bilde på det folk som hører Herren til, enten det  nå er jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne: Kongedøtre er blant dine utvalgte….Hør, datter! ….la kongen ha sin lyst i din skjønnhet.  

Også dette med tilfreds. Kan du tenke noe så velsigna å møte mennesker som er tilfredse! Enten det nå er på arbeidsplassen, i nabolaget, i familien – og, ikke minst kanskje, i menigheten! Mennesker som ser verdien i det vi har. Som har Gudsfrykt med nøysomhet. Hva var det Paulus sa om tilfredshet? Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! 2Kor 12:10.  

Sånn var altså Ruth. Vakker og tilfreds.  

Ruth var ikke jøde, men ble gift med jøden Mahlon,  sønn av Elimelekh og Na’omi – som hadde dradd til nabolandet Moab da hungersnøden herja på heimstedet deres. I Brødhuset i Betlehem, Beit-Lechem. Det  var forbudt for jøder å gifte seg med  kanaanittiske kvinner. Men tillatt med moabitterinner – som Ruth.  

Men så  skjedde det tragiske – at både svigerfaren, svogeren - og ektemannen Mahlon døde. Og viktige valg måtte tas. Det er vanskelig for oss å forestille oss den situasjon Ruth og svigermora, to fattige enker,  befant seg i der i Moab. Na’omi vekke fra slekt, trosfeller og røtter i Betlehem. Og Ruth, i sorg og savn og dilemma. Hva skulle hun nå gjøre?  

Jeg anbefaler deg at du leser Ruths bok –og drar nytte av de oppbyggelige lærdommene derfra.  Hva det lærer oss, også i dagens situasjon, dette at Ruth klynget seg  til svigermor Na’omi. Hvordan hun vitnet og beviste sin solidaritet og tilhørighet med det folk  Herren har utvalgt til å føre frelsen og Frelseren inn i verden. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud, leser vi i kapittel 1,vers 16. Hvilket folk? Israels folk! Hvilken Gud? Abrahams, Isaks og Jakobs Gud! …Og jeg vil likne Ruth….! 

Jeg sitter med et brev foran meg. Fra den israelske statsministerens kontor.  Skrevet og undertegna av statsministerens personlige sekretær.  Det står:

I en tid da vår nasjon står overfor de mest kritiske utfordringer – er det hjertevarmende å motta slike støttebrev som ditt. Dine bønner for at vi skal ha det bra trøster og oppmuntrer i disse turbulente tider. Shalom og varme hilsener fra Jerusalem.

Åffer jeg nevner dette? Fordi det handler om å vise solidaritet med det folk og den nasjon som Gud sjøl har kalt og utvalgt til å være hans vitne. Enten mennesker liker det, eller ei.  

Det var dette Ruth skjønte. Og derfor gikk de også sammen, disse to. Moabitterinnen Ruth og jødinnen Na’omi.  De hadde mista alt - unntatt troen på Han som er enkers hjelper. Og hvor gikk de? Til Betlehem, til det sted der vår dyre Frelser skulle fødes mange, mange år seinere. Lite ante nok Ruth at også hun  skulle bli et ledd i rekka fram mot Himlens kongesønn!  

Det var i Betlehem at hun møtte en mektig og formuende mann. En som visste alt om henne. Hvem hun var og  hvilket valg hun hadde gjort. Slik Jesus kjenner alt om oss. For Boaz sa: -Du  forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som  du før ikke kjente. Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger! Ruth 2:11-12. Det var denne mektige mannen som sørget for at hun fikk mat, omsorg og kjærlighet, ektemann og familie.

Husker du forresten at vi har nevnt Boaz-navnet tidligere? Da vi stanset ved Rahab? Han var nemlig sønnen hennes! Hun som ble reddet ut av Jerikos ruiner sammen medd hele familien sin! Så Boaz visste hva det var å være fremmed. Det å være sett på som et utskudd eller villskudd i blomsterbedet. Ser du Guds åssen Guds finger er med i mønsteret her! 

Ruth søkte og fant ly under Herrens vinger! Var det ikke akkurat det Herren Jesus, vår himmelske Bo’az,  inviterte til, da han gråt over Jerusalem: -Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Luk 13:34. Og jeg spør med frimodighet? Vil du? Vil dra like til Betlehem, sånn som Ruth gjorde, sånn som gjeterne gjorde, sånn som de vise fra Østen gjorde – og der se og oppleve Guds fullkomne redning i den ene personen: Jesus, Himmelens kongesønn? 

Så avslutter vi beretningen om Ruth med å minne om 4.kapittel vers 13: …og Herren lot henne bli med barn, hun fødte en sønn. Hvilket barn? Matt 1:5-6 svarer : Boas fikk Obed med Ruth. Obed fikk Isai…. Isai ble far til kong David.

Enda en gang bekreftelsen på at Herren bruker det som ikke aktes for noe – i sin tjeneste og plan. Og dessuten dette – at han også kan vende selv de største tragedier i livet vårt til noe positivt. Mange er de som kan si med Skriftens ord: Til fred ble meg det bitre. Og som  midt i tåredalen opplever at det kanskje nettopp der finnes kilder som lesker og lindrer det såreste sinn.  

Å, om vi kunne synge av hjertet..Og jeg vil likne Ruth, alle vi som har funnet ly og kvile hos vår himmelske Boaz!

Tilbake til:

 en del av: