Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

2.Mos 12 og 2Kor 5, 17 flg:

Godt nytt nådens år!

Har du gjemt deg
i Guds frelse - så er
ALT BLITT NYTT!

Første gang et nytt år blir nevnt i Bibelen var i Egypt, der jødefolket var i trelldom under Farao. Nå ville Gud ha folket sitt ut av fornedrelsen og føre det heim til Løfteslandet. Men for at dette skulle skje, måtte Hans utvalgte folk beskyttes mot den død og ødeleggelse som skulle ramme Egypt. Gud førte inn en stedfortreder. En som kunne gå i dommen og døden for folket. Alt dette kan du lese om i 2Mos 12. Her finner du bilder, skygger og lysstråler om du vil, som avspeiler dype sannheter om Den all mektiges plan, makt, kjærlighet og trofasthet.

Det var husfaren for den respektive familie som måtte være både villig og i stand til å plukke ut stedfortrederen: Et lytefritt lam eller et kje. Et fullkomment og uskyldig vesen, med andre ord. Og, for å gjøre en lang historie kort: Lammet skulle slaktes. Blodet fra det skulle strykes på dørstolpene. Blodet skulle være et tegn, både for dem som var innenfor denne døra – og for Herren. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi, var beskjeden Gud gav dem.

Så kan du følge meg i tankene nå når stormen, døden, mørke og redselen  raste som verst der i Egypt: Husfaren hadde gjort sitt. Lammet var slaktet. Blodet strøket slik Herren hadde sagt.  Og bak døra satt folket. De store og de små. Fattige og rike. Vellykkede og mislykkede. Troende – og mindre troende. De trygge og de redde. Alle hadde de ett felles: De hadde lytta til, og adlydt invitasjonen fra Gud sjøl.  Alle hadde de søkt tilflukt bak den blodstenkte dør. I tillit til at Lammets blod var tilstrekkelig som beskyttelse.

Se du, det er sånn å være en troende, en kristen, en frelst, om du vil.
Vi gjemmer oss i Guds tilfluktsrom – der det er plass for alle. For heile verden. For Bibelen sier at der er ingen fordømmelse, og jeg gjentar: ingen fordømmelse for den som er i, som har gjemt seg altså, i Jesus Messias. Så betyr det egentlig så lite om andre dømmer eller fordømmer oss.  Vi som bærer kristennavnet har dessverre så altfor lett til å sette oss som dommere over andre mennesker.  Det har vi ingenting med! Det vi kan og skal gjøre, er invitere hverandre inn i Guds åpne frelserfavn. Og å være sammen med Ham og med hverandre der. Opptatt av å hedre hverandre, respektere hverandre, hjelpe hverandre og lære av hverandre. Kort sagt: Være et medmenneske!

Men åffer forteller jeg alt dette sånn i en nyttårs-sammenheng? Jo, fordi historien jeg har fortalt begynner med, og nå siterer jeg ordrett fra Bibelen: Denne måned skal være deres nyttårsmåned, den skal være den første av årets måneder hos dere. Med andre ord: Det var tid for forandring.  Ett kapittel var over. Et punktum var satt. Et nytt kapittel begynte. Et kapittel om redning fra død og trelldom. En ny begynnelse. En ny kurs. Et nytt mål. Alt basert på husfaren og lammet. Herlige og klare bilder på Den allmektige Gud, Han som er den rette far for alt som kalles barn. Og på Det Guds lam som seinere i historien skulle bære - og bære bort - verdens synd. Stedfortrederen Jesus Messias som forut for sin død sa: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse. Matt 26:28.  Derfor synger vi i ærefrykt og takknemlighet når vi i nattverd minnes Herrens død og oppstandelse: O det dyre Jesu blod har gjort meg hvit som snø! 

Og før jeg går videre med disse betraktningene fra Bibelens første nyttår, om vi kan si det sånn, så må jeg også minne om et annet forhold: Det lam som husfaren hadde plukka ut og latt slakte – og hvis blod var beskyttelse for alle dem som stolte på det, var ikke bare beskyttelse FOR dem. Nei, hør nå: Det samme lam skulle etes av de som var under beskyttelsen! Her ligger det, så langt jeg kan se det, en dyp og kostelig hemmelighet: Guds Lam – for dem.  Og Guds Lam i dem! Når de så tok fatt på heimveien, kall den gjerne Himmelveien, så kunne de faktisk synge slik vi gjør av og til: Lammet, ja Lammet dets vunder og sår, æren og prisen i evighet får. Amen, halleluja, amen! Og så kunne de ha sitert for hverandre det som en av deres landsmenn og trosbrødre sa, lenge, lenge etter - da apostelen Paulus forklarte og kommenterte hemmeligheten med Jesu stedfortredende død:

Det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt! Men alt dette er av Gud. 2Kor 5:17–18. Hvilken begivenhet, eller hvem talte han om da? Han gav svaret først: Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning! Og så gir han oss forklaringen: Gud forlikte oss med seg selv ved Messias og gav oss forlikelsens tjeneste.

Tenk hvilken tjeneste å stå i! Ikke som aktor – som skal grave fram anklager og bevis. Heller ikke som dommeren som skal avgjøre skyldspørsmål og fastsette straff. Nei, i forlikelsens tjeneste. Så kan vi avslutte denne andakten med å sitere og begrunne oppdraget vi har fått fullmakt til å stå i – i det nye nådens år fra Guds side. Jeg leser resten av det 5. kapittel i 2. Korintierbrev: Fordi Gud i Messias forlikte verden med seg sjøl, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.

Så er vi da sendebud i Messias’ sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Messias’ sted: La dere forlike med Gud!

Han som ikke visste av synd, har Han (Gud altså) gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.

Tilbake til:

 en del av:

 
 

Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Giro: 0540 0753344.
Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27.
Medlem av Innsamlingskontrollen i Norge

Kvalitetssikrer innsamlinger