Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Artikkelserie om KVINNER I BIBELEN

6.

LE’AH

Navnet Leah betyr trøtt eller sliten. Et underlig navn. Kanskje kan navnevalget hatt noe med utseende – eller med synet hennes å gjøre. Eller begge deler. For  i 1M 29:17 sies det at hun hadde matte eller svake øyne. Noen har i den forbindelse antydet at hun hadde unormal stor tåreproduksjon. At det faktisk kunne se ut som hun gråt uavletlig.

Det kan ikke ha vært lett å være Le’ah! Da tenker jeg særlig på det faktum at hun var søster til Rachel. Hun som Jakob egentlig ville ha hatt –etter de første sju årene med arbeidstjeneste hos Laban. Men så lurte altså Laban inn Le’ah i ektesenga i stedet. Og forklarte sviket med: -Det er ikke skikk her på stedet å gi den yngste bort før den førstefødte. 1M 29:26.   

Vi kan vel bare ane den smerte Le’ah må ha følt  i forhold både til Jakob og til lillesøster Rachel. Men Herren ser – selv det mest smertefulle i oss. Det står om Herrens øyne at de farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte. 2Krøn 16:9. Da Herren så at Le’ah var tilsidesatt, ringeaktet og mindre elska, åpnet han hennes morsliv, leser vi i  1M 29:17.  

Det er vondt å bli tilsidesatt. Vondt å bli ringeaktet. Mange har gjort denne bitre erfaring i livet. Ja, til og med, og kanskje ikke minst - i menighets sammenheng. Jeg kjenner mennesker som var både aktet og æret i kristent arbeid. Så skjedde det noe i livet deres. Noe med helsa. Eller en tragedie. Eller rykter og baktalelser. Og så var det slutt. Det var ikke bruk for de lenger, sånn som før. Tilsidesatt. Ringeaktet. Plassering i B-laget. De fikk føle noe av Le’ah-smerten.  Men også i deres situasjon gjelder og virker  den guddommelige vilje og kraft.  Det skjer med dem som det skjedde med Le’ah. På et tidspunkt og på en slik måte som Herren finner best. Det er svar under veis, engler kommer med bud, skrev Trygve Bjerkheim.  

For den trøtte, ringeakta og tilsidesatte  Le’ah fikk svar på svar, sønn på sønn, slik vi ser i 1M 29:32-35: Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: Herren har sett til meg i min ulykke, nå vil min mann elske meg.

Så ble hun igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: Herren har hørt at jeg er ringeaktet, derfor har han gitt meg også denne sønnen. Og hun gav ham navnet Simeon.

Hun ble atter med barn og fødte en sønn. Hun sa: Nå, denne gang vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner! Derfor fikk han navnet Levi.

Igjen ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Nå vil jeg prise Herren! Derfor kalte hun ham Judah.  

I dette navnet Judah finnes det et ordspill med det hebraiske ord for å prise. I følge Talmud sier de jødiske lærde at navnet har samme ”rot” som todah – som betyr å takke.  Og hevder at ”fra Gud skapte verden, var det ingen som takket Ham – før Le’ah.” Det er også sagt om henne  at hun ” lærte oss å se alt i livet som en gave!” Tenk å få en slik attest, et slikt ettermæle! 

Og ikke nok med det. Men husk også at det er ut fra navnet Judah at jøden, den jødiske tro som vi kaller for Judahismen og – og landområdet Judea har fått navnet sitt.  Ikke rart at Le’ahs og Judahs etterkommere starter dagen med lovprisning og takk, både for livet og for dagen. 

Og enda en ting – kanskje det viktigste av alt: Det er fra Judah stamme at Løven av Judah kommer, Fredsfyrsten, Messias. Jødene venter på hans ankomst. Vi kristne venter på hans gjenkomst. Det er samme personen, samme redningsmann vi venter på.  Han som ble ført inn i verden som kvinnens ætt – også gjennom Le’ah. Les det vidunderlige løftet i 1M 49:8-10. Jeg nevner bare stikkord derfra: 

Judah, dine brødre skal prise deg!  For deg skal din fars sønner bøye seg.

En ung løve er Judah. Kongespir skal ikke vike fra Judah, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.  

Så langt jeg kan se, sies det ikke noe om når, hvor og åssen Le’ah  døde. Men det vi vet, er at hun ble gravlagt  på familiegravstedet som Abraham hadde kjøpt.   I Makpela i Mamre, i Hebron. På samme sted der også Abraham, Sarah, Isak, Rebekah og Jakob ble stedt til kvile.

Så takker vi  også deg, Le’ah for det du har gitt oss og det du har lært oss. 

Men vi kan ikke avslutte disse betraktningene om Israels-matriarkene, de to som bygde Israels hus, som det heter i Ruts bok kapittel 4, vers 11 uten å nevne de to andre som også, i høyeste grad bidrog til å skape det jødiske 12-stammefolket, oppsummert i 1M 35:23-26.  Jeg tenker på trellkvinnene Bilha og Silpa – som bidro med fire av de 12. Vel, sånn var forholda den gang.  Umenneskelige og hjertelause, slik vi ser det i dag.   

Godt er det at det kommer en dag da enhver skal få sin ros av Herren, enten de er jøde eller greker, kvinne eller mann, trell eller fri. Da tror jeg Bilha og Silpa også skal stå der – i den store skare av Guds helter.

Tilbake til:

 en del av: