Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

 

21.
MARTA -kvinnen som
tok imot Jesus i sitt hus


Vi er kommet til Marta. Første gang vi "møter henne" er i Lukas 10:38. Der leser vi: Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 

Jeg har sagt det så ofte før: Ingen kan skrive som Gud. Slik Han også gjorde det her gjennom sin tjener Lukas. Vi merker oss uttrykket at "de" var på vandring. Med andre ord: Mesteren - og de som fulgte ham. Vennene, medarbeiderne, disiplene. I Complete Jewish Bible står det at det var Jesus (Yeshua) og hans disipler (talmidim) som kom til en landsby). Og så den siste setningen i verset: En kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Hun kunne naturligvis ikke ta inn HELE følget i huset sitt. Men personlig tror jeg det ligger en dypere betydning også i dette. Når Gud ber oss åpne huset vårt, hjertedøra vår, så er det FOR HAM og ikke for alle dem og alt det som måtte "følge med"! Går ikke nærmere inn på dette nå. Men minner bare om at da Jesus møtte kvinnen ved Jakobs brønn i Sykar (Joh 4) - da var han også aleine med henne og for henne! Vi som er med Jesus - kan på så mange måter, dessverre, både virke og være skremmende for dem som virkelig trenger et møte med Mesteren! Men nok om det.

Tilbake til teksten. Tenk hvor forskjellig det lyder, opplysningen om kvinnen Marta som tok imot HAM i SITT hus og det vi husker fra Juleevangeliet i den samme boka: Det var ikke var rom for dem i herberget. Luk 2:7. Der og den gang var det ikke plass for dem som skulle føre Jesus inn i blant oss. Men her, hos Marta i Betania like ved Jerusalem, der var det rom for ham. I hjerte og i heim!

Nå finnes det mange beretninger i Skriften om mennesker, kvinner og menn, som ved ulike anledninger og på ulike måter ønsket Jesus velkommen da Han fysisk vandret her. Det bekreftes av de mange som fulgte ham: Enkeltmennesker som han hadde hjulpet og helbredet, søkende mennesker, store folkemengder og disiplene, både enkeltvis og som gruppe.

Men i det verset jeg har henvist til over, får Herren den største, beste, varmeste og klareste velkomst som vel kan gis. Også, og ikke minst i symbolsk betydning: Først nevnes kjønnet: A lady,  den fineste benevnelse på en kvinne. Så egennavnet Marta. Så HVA hun gjorde. Og HVEM hun gjorde det mot! Enklere og mektigere symbolikk kan vel neppe finnes.

Personlig tror jeg at Marta er en av de personer vi kommer til å kjenne når vi toger inn i den himmelske sfære, etter endt liv her i tiden. Og kanskje først og fremst fordi vi husker henne som den som åpnet heimen sin for Frelseren! Menneskelig talt, så var Herren avhengig av at noen virkelig åpnet døra for ham. Gav ham mat. Et sted å kvile. Ei seng. Ei pute.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at det nettopp er ei kvinne omtales som døråpneren for Herren. Kvinnen var der - tidlig i virksomheten hans. Og kvinnen var der ved avslutninga! Ved korset. Og ved grava! Matt 27:55 og Lukas 24:22.

Uten å fornærme noen, må det vel fortsatt kunne hevdes at det nettopp er KVINNEN som preger heimen. På godt og på vondt. Vi som hører til den godt voksne generasjon, husker vel alle hva vi ropte, eller rettere: HVEM vi ropte på, da vi åpnet døra der heime: Mamma! Ikke fordi vi ville henne noe spesielt. Måtte bare vite at hun var der! Og var hun til stede, da var alt vel!

Jeg tror Marta var en slik person. En heimens støtte - for bror Lasarus. Og for søster Maria. For nabolag. For alle som var der og som kom der. Aktiv. Ansvarsfull. Dyktig. Tydelig. Ei som spredte trygghet, varme og stabilitet rundt seg.

Opp gjennom tidene har det vært mange Marta-er. Vi kjenner dem fra historien. De har satt sine gode spor etter seg. Sangskattene taler sitt tydelige språk. Likeså vitnesbyrdet fra mange såkalte "store" Guds menn som vitner om hvilken skatt de fikk med seg. Nettopp fra mor, bestemor, søster, tante eller hustru. Fra et kvinnehjerte som selv hadde tatt imot Herren. Og som nettopp av den grunn, som et troverdig vitne, kunne anbefale Mesteren. Fra hjerte - til hjerte.

Marta betegnes altså som en  "lady", altså en høflig, ærefull titulering av kvinnen. Tilsvarende høflighetsbenevnelsen "lord" for hannkjønn. Vi aner noe om karakteren hennes gjennom dette. Og fryder oss over at Herren kjenner personligheten til alle sine får, som han kaller ut ved navn. Joh 10:3. Som den gode Hyrde han er, kjenner han sine - og kjennes av sine. Joh10:14. Kan du tenke deg noe så godt, noe så personlig, som det å bli kjent og husket - ved navn!

På et kurs jeg deltok i nylig, understrekte foreleseren nettopp dette! Prøv å huske navnet til den enkelte, sa han. Det gir trygghet og skaper tillit. Det er den enkelte som betyr noe. Ikke bare gruppa og mengda.

Når en blir eldre, har en lett for å glemme navn. Jesus kan ikke glemme. Husker og kjenner navnet til hvert eineste menneske i denne verden.

I sin "vandring" i denne vår verden, er han fortsatt på leting etter hjerterom som vil huse ham. Han er interessert i komme inn under skinnet vårt, som vi sier. Inn til alle mennesker. Kvinner og menn. Gammel og ung. Han gjør ikke forskjell på folk. Han søker og leiter med ett mål for øyet: Å redde oss. Tale vennlig til oss. Fortelle oss at han elsker oss. Minne oss om at han har åpna Himmelporten for oss. Betalt billetten heilt fram. At han er klippen som ble knust for oss. For at vi kunne finne ly hos ham. Føre oss over fra vantroens mørke til Himmelens lys. Fra den evige død til det evige liv. For å gi oss det "vann" og den "mat" som hjertet vårt trenger gjennom livsferden. For å tilfredsstille det innerste i oss. For tiden og for evigheten.

Det er to sider ved det å ta imot Jesus i vårt hus. Han blir ikke bare lukket inn i oss. Vi blir også lukket inn hos ham. Like inn i Guds hjerte. ...dere i meg, og jeg i dere, forklarer han selv i Joh 14:20. Tenk hvilken sikkerhet det er, dette at vi er gjemt i og hos ham der ingen og intet kan støte oss ut! Og at Han, ved sin Hellige Ånd, virkelig har tatt bolig i vårt indre. Med løfte om ikke bare å virke FOR oss der i det himmelske. Men også I oss her i det lave! Aldri blir vi vel ferdige med å grunne på hvor FULLKOMMENT Jesus frelser alle dem som kommer til ham og som åpner hjertet sitt for ham! DU kan vende deg til ham, slik som du er, og få del i alt dette her og nå! Mens du leser. Mens du lytter. For også i dag er Jesus "på vandring". Usynlig, riktignok. Men likevel merkbar. Hørbar. Han har selv sagt det: Vinden (eller Den Hellige Ånd) blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. Joh 3:8.

Hører du den milde susen i sinnet ditt? Kjenner du kallet fra ham? Han banker på hjertedøra di. Slik han stod der foran Marta, slik står han hos deg nå. Spørrende. Slik han sier det i Åpenbaringsboka 3:20: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn... Han elsker deg med en evig kjærlighet. Han har betalt skyldbrevet, regninga di. Han lengter etter samfunn med deg. Han både vil og kan forandre og forvandle livet ditt. Han kan gjøre mer enn det vi fatter eller forstår. Alle som har tatt imot han - kan bekrefte alt dette! Derfor spør jeg med frimodighet: Er det rom i ditt hjertes herberg - for Han? Ikke for systemer eller medlemskap eller hva det måte være. Men for Den levende Guds Sønn: Jesus Messias! For innbydelsen står der fortsatt, slik den også stod for Marta da hun tok imot Ham i sitt hus: : .. den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt! Åp 22:17.

Men det står mer om Marta. Vi møter henne i ivrig "kjøkkentjeneste" for Jesus. Hun styrer og steller for å gjøre det komfortabelt for ham. Kunne gjerne ha sunget Lina Sandells sang:

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt.
Stå ei ledig mens dagene flyr.
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
Og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens du ennå har tid, strø da flittig din sæd,
At din gjerning kan modnes i fred.

Gjør det lille du kan, legg ditt hjerte deri,
La for Herren det kun være gjort!
Vær så viss på at han skal ei dømme som vi,
Blir det spørsmål om smått eller stort.
Se, han selv gjør jo alt, hva betyr det vel så
Om du finnes i rad med de små?

Gjør det lille du kan, og glem ikke at Gud
Hos oss alle kun troskap vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
Og at selv han all hjelp deg vil te!
Men hva fryd om en dag Jesus sier til deg:
-Hva du gjorde, du gjorde for meg!

Slik blir det med alle dem som tar imot ham. Vi vil gjerne gjøre noe for ham. Gi ham noe tilbake. Men ofte blir det slik at iveren blir litt for stor og motivet både grumset og uklart. Hva Marta tenkte, vet vi ikke. Men at hun stresset en smule, og kanskje ergret seg litt over manglende hjelp fra søsteren Marias side, det synes klart fra teksten i Lukas 10:40. For der står det: Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!

Så blir vi også gjennom dette minnet om at vi bør VANDRE med Herren, ikke å LØPE! Les Efeserbrevet 2, vers10, så skjønner du hva jeg mener. For der står det at vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Jeg leste et sted om det ordspillet som kanskje ligger i det svar og den oppfordring Jesus gav da han sa til henne: -Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. Luk 10:41 og 42. Det ble antyda at uttrykket mange ting også kunne referere til de mange retter som Marta var opptatt av å tilberede. Og at Jesus signaliserte at èn rett var tilstrekkelig for hans vedkommende. (At han hadde Gudsfrykt med nøysomhet, er det jo ingen tvil om!) Men la oss ikke gå i den fella å tro at Herren på noen måte nedvurderte innsatsen hennes. Og derigjennom alle dem som ned gjennom tidene har gjort Marta-tjenester i hus, heim og forsamlinger! For det gjør han aldeles ikke! Huslighet er en egenskap som prises i Guds ord. Titus 2:5. Men det vi skal passe oss for, er overdrivelsene. Det kan fort tippe over, både i heim og i menighet. Her er det snakk om hva som blir prioritert. Altså HØRE og GJØRE i riktig porsjon og rekkefølge!

Så skjer det noe der i heimen hos Marta. Vi leser det fra vers 1 i Joh 11. Broren hennes, Lasarus var sjuk. Jesus visste om det, men syntes ikke å forhaste seg for å komme ham til hjelp. Så langt gikk det, at Lasarus døde og ble begravd. Menneskelig talt og tenkt - så var alt håp ute. Men Ordet forsikrer oss: Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Vers 5. Og da han (endelig) dukket opp der i Betania hvor familien bodde, var det Marta som gikk for å møte ham. Joh 11:20. Nok en gang - klar til å ta imot ham, midt i bitterheten, i sorgen og i savnet! Men vi aner bebreidelsen, anklagen og også troen i henne når hjertesukket lyder: -Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.

Da er det at hun får lytte til det mektige løftet fra Herren. Ord som siden har har vært proklamert for millioner av sørgende over den hele verden: -Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Joh 11:25 og 26. Da er det at hun erklærer og bekjenner: -Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.Vers 27.Sikkert en sjokkerende uttalelse for mange av dem som stod rundt.

Salig er de Messiasforventende øyne, tårevåte eller klare - som ser nettopp det hun så! Dekket var tatt vekk. Det som Martas naturlige øye ikke var i stand til å se, det så hun med det vi kaller hjertets opplatte øyne. Og i det neste verset ser vi evangelisten, læreren og hyrden Marta i aksjon. Ikke i ekstase, men bevisst og målrettet gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg. Tenk hvilken måte å bli innbudt på. I kjærlighet, sindighet og med varme fra en som selv hadde hørt, sett og trodd! Det var ikke et tomt løfte eller en fantasts påstand han kom. For der og da beviste han det han hadde lovet. Kalte (ved navn!) den stinkende Lasarus tilbake til livet igjen. Løste ham fra dødens lenker og fra den mørke og kalde grav!

Så hadde det likevel ikke vært ute av kontroll, det som skjedde i heimen til Marta! Det skulle brukes i en bestemt hensikt. Gud demonstrerte sin makt og herlighet. Og viste hvordan også det vonde og bitre dypeste forstand kan samvirke oss til gode. Rom 8:28. Mange har gjort liknende erfaringer siden! Og selv om en menneskelig sett helst ville ha vært mange prøvelser foruten, er det mange av oss som i ettertid må si slik Esekias sa det: Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet drog du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.Jes 38:17.

Og så møter vi Marta og familien hennes nok en gang. Det skjer bare seks dager før påske da Jesus kom til Betania (Beit'Anyah som betyr "house of poverty"). Fattige på verdens gods var de kanskje, de som bodde her. Men de var rike i Troen på Herren, slik Jakob 2,5 beskriver!

Du kan lese om det som skjedde her Matt 26, Mark 14 og Johs 12, 1 flg. Det er måltid - til ære for Jesus. I Simeon den spedalskes hus. Vi vet ikke sikkert om dette er samme hus og heim som det Marta styrte. Der hvor hun hadde ønsket Mesteren velkommen tidligere. Men det vi vet, er at de var til stede her - de tre søsknene: Marta, Lasarus - og Maria. Og om Marta heter det - at hun gikk til hånde. Served the meal, står det i Jewish Bible. Ser du? Det var ikke tjenesten i seg sjøl Jesus hadde talt til henne om tidligere. For da hadde hun naturlgvis avstått fra å stelle til og servere. Det var overdrivelsen han hadde advart mot. Og det gjelder i alle "menysammenhenger" når vi er samlet i Jesu navn,. Det er Han som er "Hovedretten". Som sier Smak og se - at Herren er god! Jo mer vi samles om hans person og hans ord, dess bedre smaker det! Måtte vi vokte oss for å fylle programmet med så mange "retter" at vi glemmer Ham og alt det han ber oss om å bli nyte og bli fylt med!

Kjære Marta! Takk for det du gjorde og den du var! Tilgi oss at vi så ofte har stanset bare ved din tjenesteiver. Og glemt at det var DU som tok imot Mesteren i huset ditt. Det var du som møtte ham i sorgen. Som avla den Gode bekjennelsen. Og som gjennom ditt eksempel viste oss hvordsan vi skal virke. Som lærer, evangelist og hyrde!

De "resterende" kvinner i Skriften, som jeg håper vi skal komme nærmere tilbake til etter hvert, er:

22. Maria/Miryam Martas søster – hun som var så god til å lytte

23. Maria Magdalena/Miryam Magdalit – hun som først møtte den oppståtte!

24. Rode/Rodah tjenestepiken, som hadde gode ører og villige føtter.

25. Tabita disippel – hun som var rik på gode gjerninger,oppvekket fra de døde

26. Priskilla - Akvilas hustru bibellærer som kjente Guds vei

27. Lois – jødisk Timoteus mormor

28. Eunike – jødisk Timoteus mor

29. Føbe/Phoebe: menighetstjeneren som ble anbefalt av Paulus

Alle var de mennesker som Herren brukte. Og som står der som lysende eksempler for etterslekta. Både for dere kvinner – og for oss mannfolk.

Måtte Gud hjelpe oss til å gjøre det lille VI kan – der hvor Gud har oss satt. Som Himmelens ambassadører. Sendebud i Kristi sted. I forlikelsens tjeneste.

Tilbake til:


 en del av:

 
Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Giro: 0540 0753344.
Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27.

Medlem av Innsamlingskontrollen i Norge,
reg. nr. 0065.