Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Artikkelserie om KVINNER I BIBELEN

10.

RAHAB/RACHAV

De aller fleste av oss har hørt om Rahab. Hun beskrives i Josvas bok. Først i  forbindelse med  de to speiderne, etterretningsagentene vil vi vel kalle de i dag, de som skulle undersøke forholdene i det land som Israels folk skulle dra inn i.

I Jeriko kom de  inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og der overnattet de, leser vi i Jos 2:1. 

Det er en forunderlig Gud vi har. Når han kaller og utruster, så velger han om igjen og om igjen det som ikke regnes for noe særlig – sånn i menneskers øyne. Det er to grunner til det. For det første fordi Herren ikke ser på det vi ser på. Nei, han ser på det indre menneske. Og han kjenner ALLE ting. Genetikk, miljø, omstendigheter, alt. Tenk hvis vi kunne bli flinkere til å se på medmenneskene våre, sånn som Herren ser på oss.  Da ville nok pekefingrene våre bli atskillig mindre brukt! Og dessuten: Ved sine suverene valg lukker han vekk alt som kan smake av egne prestasjoner. Han gjør de som tror de er noe – til skamme. 

Så spør vi: Hvorfor Rahab? For det første fordi det allerede var sådd noe i hjertet hennes. Hun hadde hørt noe. Hun trodde det hun hadde hørt. Troen var blitt full visshet. Og derfor handlet hun deretter. Hun forteller agentene om det hun hadde hørt om det folk som nå skulle innta landet. Hun hadde  hørt om utfrielsen deres fra Egypt. Og  seieren over amoritter-kongene.

Tenk hvis verden, politikerne – og oss kristne hadde hatt tro, visshet og mot nok til å si det samme i dag som det Rahab sa den gang. Midt i den politiske virkelighet: –Jeg vet at Herren har gitt dere landet.

Hun var kommet til troen på den ene, sanne Gud der i Jeriko. Og avlegger den gode bekjennelse: -For Herren deres Gud, han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. Jos 2:11. For en frimodighet. For en erkjennelse og  bekjennelse! Og det av ei hedensk hore!

Så fikk altså Rahab bli et vitne opp gjennom historien. Ut fra vinduet i huset hennes der i Jeriko, der hun hadde samlet hele slekten sin slik speiderne hadde sagt, hang beskyttelsessymbolet: den skarlagenrøde snoren. Jos 2:18. Vi vet inderlig vel hva snora symboliserer. Kristi dyre blod. De røde blodsdråper fra Golgata roper om nåde og om frelse!  

Så TROVERDIG hadde altså vitnesbyrdet hennes vært – at hele slekta hennes trodde på det hun sa! Det handler om tillit. Og vi må skynde oss å legge til – at ALLE  de som hadde søkt tilflukt i huset hos Rahab – ble frelst fra den dom og død som rammet de andre innbyggerne der i Jeriko. -Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! sa Paulus og Silas til den vettskremte fangevokteren i Filippi, da festningsverkene raste sammen der.  Apg 16:31. Det var Rahab-leksen om igjen. Et løfte fra Herren. Det står fast også i dag. La oss ikke glemme det, vi som ber for barna våre. Du og ditt hus!  

Så ble altså Rahab både et Jesusvitne – og i bokstavelig forstand også et ledd i Guds frelsesplan. Navnet hennes finner vi nemlig i Jesu ættetavle i Matt 1:5:  Salmon fikk sønnen Boas med Rahab. Boas fikk Obed med Rut. Obed fikk Isai.   

Enda en gang altså en påminnelse om at det er Kvinnens ætt  som skal knuse slangens hode. Og i denne ætta: Rahab, skjøgen og troshelten fra Jeriko!

Tilbake til:

 en del av: