Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

                  

 

REDNINGS-
MANNEN

Du har sikkert hørt folk si mye rart og mye stygt om oss kristne.
Og vi må jo bare innrømme – at det er riktig, mye av det som blir sagt.

Kirkehistoria er grufull lesning i den sammenheng.
Mange forferdelige ugjerninger er gjort – i Guds og i Jesu navn. 

Under en av turene mine Israel, skildret den jødiske guiden noen av alle de grusomheter som jødene var blitt utsatt for opp gjennom tidene.
-Men verst av alle var – korsfarerne, sa hun. Og så trengte hun heller ikke å minne oss om at det var i det såkalte kristne Europa at seks millioner jøder ble utrydda. Av villige bødler – hvis navn stod innskrevet i kirkeboka. Lydige tjenestemenn som trodde at de også gjorde Gud en tjeneste ved å utrydde det som deres teologiske og politiske ledere kalte for Jesu mordere.  Bildene over taler sitt tause og tydelige språk om noe av det vi har på samvittigheten.

Og vi kan gå inn i vår egen samtid, vi som lever i og som kjenner menighetslivet og det kristne miljøet.
 
Vi må være ærlige nok til å si – at det, dessverre, i mange sammenhenger - ikke finnes noe så nådeløst – som nådesamfunnet.

Vi som i vår forkynnelse og i våre festtaler snakker om nåde, om tilgivelse, om frifinnelse og om dette forunderlige glemselens hav der all fiske er forbudt. Vi er de flinkeste til å være nådeløse. Vi er de flinkeste til å være både etterforsker, aktor, jury og dommer. Vi er de flinkeste til å nekte å tilgi. De dårligste til å finne formildende omstendigheter omkring vår nestes ulykke. De flinkeste til å fiske opp alt det vonde som Gud sjøl har senket ned i glemselens dype hav. Vi sier riktignok at alt er blitt nytt for den som gjemmer seg i Kristus. Likevel utsteder vi prektighets-attester og rangerer hverandre i A-lag og B-lag. Vi sier og preker noe. Og gjør og praktiserer noe heilt annet.     

Kanskje var det nettopp noe av dette han tenkte på, mannen som undrende uttalte: -Nei, Han der oppe har jeg ingen problemer med. Men bakkemannskapet hans derimot, det er det verre med.

Vel, så er du kanskje enig med meg så langt. Du som sjøl har erfart, og kanskje sliter med – noen av de eksempler som jeg har gitt her. Og du undrer deg kanskje over hva jeg vil når jeg på denne måten skiter i eget reir, som vi sier.

Jeg vil simpelthen bare stille det et ganske enkelt spørsmål:

Har du noen gang møtt noen, eller hørt noen, som har noe galt å si – OM JESUS?

Tenk litt over det. Altså ikke noe galt om oss kristne. Men om personen Jesus?

Om det han gjorde, tenkte eller sa. Fra fødsel – til kors og grav og oppstandelse?

Heile hans liv og levnet er utførlig beskrevet i Bibelen. Både i profetisk sammenheng. Før han fysisk trådte inn i verden.  Og av ulike vitner og forfattere fra hans egen samtid. Folk som kjente både han, familien hans og det samfunn og de mennesker han levde blant.

Bibelen er ei bok prega av usminka sannhet – uansett hvem eller hva det gjelder. Den avdekker urett, utroskap, grådighet, sjølgodhet, egenrettferdighet, hykleri, ukjærlighet. Og Mesteren sjøl oppsummerer det fullkomne den og han står for når han ber oss om å elske Gud og vår neste – som oss sjøl. Vi som alle er ”oss sjøl nærmest”, som arbeidskameraten min pleide å si.

Derfor spør jeg igjen: Har du hørt noen si noe vondt, noe ufordelaktig – om personen Jesus?  Om det han gjorde, tenkte eller sa? Hvis svaret ditt blir nei, for det tror jeg det blir, så tillater jeg meg å stille et nytt spørsmål:

Har du noe ufordelaktig å si om han?

Nei, jeg tror faktisk ikke du har det. Og det gleder jeg meg virkelig over. Kanskje sier du at du nok ikke kjenner verken han eller Bibelen godt nok til å kunne svare sånn helt sikkert. Men at du i utgangspunktet altså må innrømme, som mannen sa det, at du egentlig ikke har noe problemer med Han der oppe.  For det er der han er nå, den Jesus vi snakker om. – Han er ikke her, sa sendebudet ved Jesu grav: Han har stått opp igjen. Lukas 24:6.

Det er godt det finnes en slik person, Jesus, Yeshua, den nye og den siste Adam,  som ingen har noe å feile på.

Han som fikk attesten, æren og herligheten fra Himmelens Gud da han steg opp fra dåpsvannet: -Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag. Matt 3:17.

Likevel prøvde de å finne noe på han, alle de som ønsket å fjerne ham den gang han vandra blant oss. Men sjøl hans argeste motstandere måtte innrømme at de ikke klarte det.

Det var profetert at Jesu fiender ville bruke falske vitner for å søke å ramme ham. Salme 27:12. Men i Matt 26:60 leser vi at de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram.

Du kan være sikker på – at hvis de hadde funnet bare et lite halmstrå i anklagen mot han, så hadde de brukt det. Men det eneste de til sist ”fikk på han”, var uttalelsen hans om at han virkelig er den lovede Messias, Guds sønn, Menneskesønnen som skal sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer. Da var det at den religiøse elite felte dommen og sa: -Han er skyldig til døden. Matt 26:59-66

Så kjenner vi detaljene fra den grufulle rettergangen. Åssen han ble framstilt, forhørt og pint av under Pontius Pilatus.  Som til slutt måtte si og bekjenne, både for yppersteprestene og for folket: -Jeg finner ingen skyld hos denne mann. Luk 23:4. Og da han vaska hendene sine i forsøk på fraskrive seg ansvaret over dødsdommen han hadde avsagt, presterte han å si: -Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod. Matt 27:24.

Det var det samme Judas sa, han som hadde forrådet Jesus for tretti sølvpenger: -Jeg har syndet da jeg forrådet uskyldig blod. Matt 27:4. Husk at Judas ble kalt for fortapelsens sønn. Det er denne tragiske og uhyggelig representanten for djevelen sjøl som erkjenner og bekjenner at det var uskyldig blod han hadde forrådet.

Og så følger vi denne Jesus videre i prosessen. Fram til retterstedet, til  forbannelsens tre der på Golgata. Her stod høvedsmannen og soldatene klar til å fullbyrde den dom som var avsagt.

Og hva er det som skjedde her? Noe helt spesielt! Det skildres slik av disippelen og evangelisten:

Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! Matteus: 27:54

Og av evangelisten Markus:

Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn! Markus 15:33.

Og av evangelisten Lukas:

Og det var omkring den sjette time (altså kl.12), da ble det mørke over heile landet like til den niende time, og sola ble formørket, og forhenget i templet revnet midt etter. Og Jesus ropte med høy røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Lukas 23:44-47.

Du kan være sikker på at den samme høvedsmannen hadde sett det meste av alt som kunne skje under disse grufulle henrettelsene. Men maken til dette hadde han aldri opplevd: Dommens mørke. Jordskjelvet. Måten Jesus utåndet på. Med et slikt høyt rop. Da skjedde det noe i hjertet hans! Sannelig! Denne mann var Guds Sønn! Denne mann var rettferdig!

Det er den erkjennelse og bekjennelse jeg håper du også kan få – ved å svare på det spørsmål jeg har gitt deg. Ved å lese disse skildringene av og om vår Herre og Frelser Jesus Messias.

Gud viste, demonstrerte og beviste sin kjærlighet mot oss da Jesus døde for oss. Det var dommeren sjøl – som for oss dødsdømte døde. Det var han sjøl, denne ene rettferdige, som gikk inn som vår stedfortreder. Det var Han som tok straffen på seg. For at du og jeg skulle gå fri.   Rom 5:18 sier det så klart: Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.

Derfor lyder det evangeliets glade budskap om at Gud i Kristus forlikte verden med seg sjøl, så han ikke tilregner dem deres overtredelser. Og han har lagt ned i oss ordet om forlikelsen, og ikke fordømmelsen! 2Kor 5:19.

Jeg anbefaler deg – her og nå: Se på, og stol på Guds egen redning. Den som han sjøl har tilveiebrakt for deg. 

For så har Gud elska verden at Han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på Han (har tiltro til Ham), ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Tilbake til:


 en del av:

 
Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Giro: 0540 0753344.
Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27.

Medlem av Innsamlingskontrollen i Norge,
reg. nr. 0065.